Plutselig nesten tomt!

Plutselig nesten tomt!

Det er litt rart.
Det hender at man lager ting, og er kjempefornøyd med produktet, men så selger det ikke.
I dette tilfellet så har saken vært at det ikke selger spesifikt på marked, og det har jeg synes var litt rart. De to siste årene har jeg ved hver eneste markedsdag jeg har vært på hatt med meg et utvalg gjenbrukbare tøybind. Dette selger. Det er behagelig, miljøvennlig, kostnadsbesparende, og ikke minst – det er trendy. Likevel har jeg ikke solgt ett_eneste tøybind i markedssituasjon. Ikke ett eneste ett.

Helt til for to uker siden. Plutselig solgte jeg en fem, seks stykker. Jeg ble glad, som jeg alltid blir når noen liker det jeg lager godt nok til å kjøpe det.

I helgen var jeg igjen på marked. Og jeg solgte bind. Og ansiktsmasker, men det er jo en helt annen sak. Jeg solgte mange bind. Så mange at jeg faktisk bare hadde to igjen da jeg pakket sammen. To!

Det er litt rart. Plutselig er dette ene produktet så populært at det blir helt borte, og jeg må sette meg til for å lage nye. Dèt er jo ikke noe offer, akkurat, for det er stas å sy, som alltid, men jeg må jo smile litt.
Jeg blir glad over alle de fine unge damene, og jeg blir glad over de ikke fullt så unge damene. Jeg blir glad av den unge mannen som med gusto diskuterte mønster med sin utkårede, og hadde meninger om hvilket mønster på det hun skulle ha i trusa som var finest (kudos til deg!). Jeg blir glad av den unge jenta som ville sy seg bind selv og ba om råd og veiledning med hensyn til kjerner, noe hun selvsagt fikk. Jeg blir glad av de eldre damene som lurer på om jeg ikke har truseinnlegg (lagt ut i dag), for det kunne jo de har bruk for, og ideen er jo så god!
Det som gjør meg så voldsomt glad er dette; bind har blitt solgt via nett i åresvis. Alle damene har, skal få eller har hatt mensen. Det er ikke så veldig mange unntak. Alle som menstruerer har behov for en eller annen form for hygieneprodukt for å håndtere det. Vi velger forskjellig, og det er fint. Det som gjør meg glad er at mensen plutselig ikke var flaut. Gjenbruk er bra, tøybind er fint, og jeg har jammenmeg lyst til å prøve!

Da jeg selv var ung, var mensen skikkelig pinlig, og jeg kjenner at det er supert at de unge jentene av i dag overhodet ikke synes det. Frem for kroppens naturlige funksjoner! Hurra for de unge jentene!

Så setter jeg mg ned og syr flere bind – neste markedsdag for hattifnatti er Linderud gård den 12. september, og jeg håper å selge litt der også 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *