Vær så god bli gal!

Vær så god bli gal!

Jeg tror jeg aldeles tørner snart!

Hekling er en av mine favoritthobbyer. Jeg er ikke noen strikker, men siden jeg første gang plukket opp en heklenål i attenårsalderen (og det er temmelig lenge siden, etter hvert), og en fabelaktig lærerinne (som for øvrig het Anne) på Holtekilen Folkehøgskole tålmodig lærte meg om luftmasker, staver og hvordan jeg skulle lese et mønster, så har jeg heklet.

Først små brikker. Siden større duker, sjal, luer, sokker, amigurumi, en og annen genser, kluter og håndklær, bruksting og pyntegjenstander. Stort og smått og i mange forskjellige teknikker. Jeg er ikke ukjent med filethekling, og det er en teknikk jeg synes gjør mye ut av seg til så enkelt et opplegg å være.

Jeg blir veldig entusiastisk når jeg støter på noe nytt innen sjangeren. Forrige år kom jeg over to ting som var nytt. Først interlock hekling, som her demonstrert ved Astrid Shcandys vakre design.

Jeg så på diverse design som denne fabelaktige damen har laget til øyet ble stort og vått, innså at dette var noe jeg ikke hadde sett før, og bestemte meg naturligvis for å tilegne meg denne ferdigheten.
Klok av skade (som man gjerne blir med årene) bestemte jeg meg for å kjøpe et design/mønster på et sett grytekluter. Mye mindre, og helt sikkert overkommelig – jeg ser jo at dette er et slags mesh/filet i en eller annen form. Hvor vanskelig kan det være? Designet ser flott ut, jeg trenger grytekluter og jeg kan sikkert lage noen sett som jeg kan gi bort til jul! – Tenkte jeg entusiastisk, mens jeg fant frem matchende farger i fint bomullsgarn og favorittnålen.

Mens jeg ventet på at mønsteret skulle printes, snublet jeg over kunsthekling og nålebinding. Selve heklingen er jo ikke et problem der, men nålebindingen skal jeg lære meg ved anledning.

Nuvel – tilbake til interlockhekling.

Mønsteret jeg hadde kjøpt hadde både et diagram, og en tekstforklaring. I tillegg til dette hadde det et steg for steg instruksjonshefte med både bilder og forklaring. Jeg heklet netting etter forklaring, jeg satte i ny farge i henhold til bildet, og jeg heklet videre i følge oppskriften. Fikk jeg det til?
Å nei du – det gjorde jeg ikke! Jeg prøvde igjen. Og igjen. Jeg prøvde med annet garn. Og med annen nål. Jeg leste alle instruksjoner med lupe. Og prøvde igjen. Og igjen.
En av mine mange sjarmerende småfeil er at jeg ikke er et særlig tålmodig menneske. Jeg fatter det ikke. Jeg ser jo selv at dette er et dobbelt nett der en farge er foran og den andre er bak? Det står at teknikken er egnet for nybegynnere!
Potte sur la jeg prosjektet fra meg.
Nå har jeg fått litt avstand, og jeg er helt sikker på at jeg sikkert hoppet over en side eller to i instruksjonen ved første forsøk, så i kveld skal jeg finne frem bomullsgarn i gilde farger og lage de vakreste grytekluter.

Hvor vanskelig kan det være?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.