Det første av disse markedene ble avholdt 15.juni på Leirskallen i Oslo. Styrtregn gjorde det til en moderat suksess, men vi som var til stede var skjønt enige om at det var et superkoselig marked, og at vi nok kommer til å stille igjen.

Så ta turen innom! Når du ser at det spres i nabolaget ditt, eller pa Facebook, insta, TikTok eller hva det nå måtte være. Vi blir glade for at du kommer innom og sier hei!

De første produktene er lagt ut i butikken, og resten følger så fort vi bare klarer. Jeg vedgår at jeg har lyst til å beholde en hel del av dette selv, men skapene protesterer, så det er nok best å legge det ut for salg..

Færøysk garn, lar jeg meg fortelle, er særlig godt, og ikke minst – det er faktisk laget på Færøyene og fra ulla på de sauene som bor der.
Noe av det som ergrer meg mest med «norsk» garn er jo at det ikke er norsk i det hele tatt. Jeg har ikke noen problemer med garn hverken fra her eller der, men dersom det står «norsk garn», så vil jeg at det skal være fra norsk sau og spunnet i Norge. Eller er det litt juks.

Alle strikkeplagg på Hattifnatti.no, med unntak av en og annen lue og klut, er strikket av min fabelaktige mamma. Det er hun som er strikkeren. Selv har jeg noen hender som ikke tillater de store krumspringene i den retningen, og må nøye meg med å hekle, som jeg jo gjør med stor glede. Kanskje jeg har arvet denne fresingen over norsk garn som ikke er norsk likevel, for jeg vet jo at der i gården er det kun Hillesvåg og Rauma det går i. Og litt Telespinn.
Det kan godt være at det er flere garnprodusenter som oppfyller kravene, men det vet jeg ikke. Selv hekler jeg i garn som er produsert både her og der, men uten at det da er merket med misvisende landkoder.

Nåja – garn fra færøyske sauer er innkjøpt i stort monn. Før sommeren var jeg litt fornøyd med at det begynte å minke i garnkista på loftet, men det har gått over nå. Det er fullt opp med deilig ull i alle mulige farger, som skal konverteres til pannebånd, luer, skjerf, sjal og antagelig votter. Kanskje jeg hekler en og annen barnegenser, men jeg synes ofte gensere er bedre å ha på når de er strikket, så vi får se. Kanskje det går an å hekle sokker, selv om ublandet ull nok ikke er optimalt for det.

Akkurat nå er jeg på Senja, og selv om jeg liker å være på havet og fiske, så kan man jo hekle litt på tur ut – det må jo være innafor..

Det viste seg nemlig at jeg overhodet ikke var i stand til å la alt det fine garnet vente på meg hjemme i Oslo til jeg kommer tilbake. Må_gjøre_nå!

Så langt er det produsert seks forskjellige pannebånd, som er noe jeg ikke har laget før. Skikkelig gøy er det, og du verden for et praktisk plagg! Jeg fatter ikke helt at jeg ikke har fått øynene opp for dette før. Jeg morer meg med strukturer – noen virker og noen virker ikke, og så er det gøy å ha ferdig småting til julens markeder allerede. Jeg kan ikke helt tenke meg at dette blir noe jeg tar med på augustmarkeder 🙂

Det skal også hekler skjerf i denne ulla. Den er god å ta på, og jeg ser for meg at mye av dette blir fine skjerf, og antagelig noen julegaver. Alt sammen havner i butikken på Hattifnatti.no når jeg bare kommer meg hjemom for å få dampet det hele og tatt bilder.

Den som hekler får se, er det ikke sånn?

Takk til dere som har bidratt, med arbeid, innspill og kommentarer.

Takk til dere som er innom og kikker, og til dere som handler her.

Hver enkelt av dere er i godboka med gullstjerne, og grundig satt pris på!

Det er noe med hele scenen som gjør meg glad langt inn i sjelen. Gå over eget varelager, og bestemme hva man skal ta med. Pakke ned og komme seg dit. Finne hvor man skal være, hvem man har rundt seg (som uten unntak er skikkelig trivelige folk), om det er et stort marked eller et lite marked. Organisere det man har tatt med seg på bordet, vente spent på åpning og at de skal komme folk.
Vil de like mine ting? Har jeg truffet målgruppen? Kommer det mye folk? Har jeg tatt med for mye/for lite? Og viktigst – hvor er det do og kaffetilgang?

Jeg har for det meste deltatt på julemarked og hatt stor glede av det. I år har jeg planlagt noen markedsdager sommerstid også, og i går var altså årets første.
Planen var opprinnelig å starte markedssesongen i mars, men med korona og tilhørende nedstengning så ble jo ikke det noe av, men nå – nå kan vi komme i gang!

Hele måneden har det vært sol og strålende vær, men ikke i går. I går var det øs pøs regn her i Oslo, med tordenbyger på toppen. Resultatet ble at det var et lite besøkt marked i går.

Når det er sagt – søndagsmarkedet i Ingensgate (tidligere søndagsmarkedet på Blå) er en institusjon i Oslo, og det blir på ingen måte siste gangen jeg er der. Jeg deltar neste gang 16. august, og igjen 30. august og gleder meg allerede, akkurat som jeg gjør foran hvert eneste marked jeg deltar på 🙂

Jeg skrev en epistel om tøvete bukser for litt siden, men faktum er at dersom jeg hadde planlagt bedre så hadde ikke problemet oppstått, fordi jeg ville ha visst hvordan ståa var lenge før buksebehovet var fullstendig akutt.
Nåja, man er som man er, og hun dør ikke av en og annen kjøpebukse. Likevel så trenger hun nye klær. Vi gikk gjennom klesskapet (jeg gjør faktisk dette både vår og høst, så jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke får til dette med planleggingen) og noterte oss at gensere begynner å bli korte i armene og T-skjortene blir noe korte på magen, antagelig fordi vi ikke byttet dem ut i fjor. De er vide nok, men nå altså noe korte på midtpartiet.

Jeg satte meg ned for å tegne en enkel T-skjorte og kom frem med Ida-skjorten. Den er vid i halsen og i fronten, skåret i ett stykke foran og bak, og kantet med ribb på ermene, i halsen og ved hoften. Selv synes jeg den ble kjempefin, samboeren min mente den så ut som om den var laget på 80-tallet (den opprinnelige trøyen var pastellfarget) og min mor skrøt hemningsløst. Alt som normalt der, men lakmustesten gjensto. Den endelige prøven på om et plagg er godkjent er ikke om datteren min sier at den er fin. Hun er en høflig ung dame, og ville vanskelig si at noe jeg har laget er stygt, med mindre det er virkelig, virkelig ille, og da i høyden et «jeg synes kanskje ikke at den var så fin». Nei, den virkelige prøven kommer etter at hun har hatt på seg det nye plagget èn gang, det er sendt til vask, og på magisk vis dukker opp i skuffen eller skapet hennes, rent og tørt. Et godt plagg vil da bli tatt i bruk, mens et ikke godkjent plagg blir hengende.

Ida-skjorten er godkjent, hun har fått to stykker i forskjellige farger, og de brukes. Plagget kan derfor med god samvittighet lages i flere størrelser og legges ut for salg i nettbutikken.

Ida-trøyen kan bestilles i ønskede farger og størrelser med en mail til nina@hattifnatti.no