Det første av disse markedene ble avholdt 15.juni på Leirskallen i Oslo. Styrtregn gjorde det til en moderat suksess, men vi som var til stede var skjønt enige om at det var et superkoselig marked, og at vi nok kommer til å stille igjen.

Så ta turen innom! Når du ser at det spres i nabolaget ditt, eller pa Facebook, insta, TikTok eller hva det nå måtte være. Vi blir glade for at du kommer innom og sier hei!

Markeder er en forunderlig ting. Mens nettbutikken går litt sånn på det jevne, både med tanke på hva som selges, og tempo på omsetning, så er markeder noe annet.
Ett år kan man selge all julepynten sin, og et annet år selger man luer. Eller såpe, eller noe helt annet. Men gjennomgående så er det ett eller to produkter som hvert år selge mye på julemarkedene.
I år er det altså tøfler. Nå er jo ikke alle årets marked unnagjort ennå, men på det siste så er det definitivt ikke tøfler som selges, for der er det jo bare to fattige par igjen, og det er jo kjempegøy!

Det er stor stas når det plutselig nesten er tomt for noe, og det til alt overmål legges inn bestillinger per mail når det er tomt!

Etter gårsdagens marked på Årvoll gård var det rett i garnkisten for å finne frem riktig farge og sort garn. Første bestilling er påbegynt, og jeg husker hvorfor jeg i utgangspunktet produserte mange par av disse tøflene – det er jo et superhyggelig arbeid å sitte med!

Jeg håper det er gøy så lenge at jeg både får tatt unna bestillingene OG laget noen par til butikken. Jeg er jo ikke velsignet med tålmodighet til å sitte lenge med et arbeid jeg finner kjedelig, men noen par blir det jo sikkert før jeg finner noe annet som er morsomt og som heller skal gjøres.
Det som er ganske sikkert er i hvert fall at det blir flere som får deilige, tovede ulltøfler under juletreet i år !

https://www.arvollgard.com/

Foruten et fabelaktig marked blir det trylleshow, gipsengler og fuglekassesnekring. Det blir bålpanne og pinnebrød, teater, Jenny Jenssen og tenning av julegran. I tillegg er det både hesteriding og pepperkakeverksted!
Ta med familien og kom en tur innom for hyggelig førjulsaktivitet 🙂

Ta turen innom – her blir det mye fint!

Utemarkeder der vi som står der på en stand gjerne har forfrosne fingre og tær, veldig mye klær på oss, muligens må tisse noe aldeles fryktelig og så videre, men likevel. Glade mennesker som leter etter gaver til barna, venner, seg selv eller svigermor, Unger som løper rundt i spenning og glede over hva de skal gi bort i julegaver, fine julekort de har funnet, hesten som snart skal kjøre dem en runde, gløgg som de ikke liker, men som er varmt og fint likevel, pepperkaker, og muligens et besøk hos nissen. Alt sammen mens frostrøyken damper ut av alles munn.

Eller innemarkeder, som er noe mer behagelig temperert, og der folk stopper opp for å prate litt, finne seg et par votter eller en lue, for det ble kaldere enn de hadde trodd ute, og kanskje et ekstra par votter til bestefar i julegave, og se på denne keramikkoppen jeg fant her borte – den skal mor få i julegave!

Det er virkelig ingen som er sure på julemarked, tror jeg.

For Hattifnatti så er julemarked også en øvelse i å begrense seg. Det er mange markeder, og helst skulle man jo deltatt på absolutt alle, men det går jo ikke.
I år blir det tre helger, og markedene der Hattifnatti kommer blir;

25. november – Julemarked på Kulturhuset i Oslo

2. desember – Julemarked på Årvoll gård

9. desember – Julemarked på Linderud gård

Nå er det imidlertid stopp. Jeg må sy. I tillegg har jeg begynt et studie i økonomi, og ettersom matte ikke er en av mine styrker, så krever det mye tid for meg å gjennomføre den bolken. Skrekken er å stryke på eksamen og måtte gjøre det hele en gang til.

Uansett, så setter dette en stopper for videre markedsaktivitet en liten stund. Dagens marked er i Ingensgate/på blå og det er et marked jeg synes er veldig fint. Sola skinner, det er ikke så kaldt – jeg tror det blir bra.

Vi ses her i nettbutikken, der det jeg syr nå faktisk kommer til å bli lagt ut, og så er det jo julemarkedene. Matte eller ikke – julemarkedene nekter jeg å legge til side. Jeg elser forberedelsene til jul, og marked er definitivt en av adventsaktivitetene som jeg er mest glad i, og som jeg absolutt skal ha med meg i år også:-)

Ha en fin høst, så ses vi på marked nærmere jul!

Helt til for to uker siden. Plutselig solgte jeg en fem, seks stykker. Jeg ble glad, som jeg alltid blir når noen liker det jeg lager godt nok til å kjøpe det.

I helgen var jeg igjen på marked. Og jeg solgte bind. Og ansiktsmasker, men det er jo en helt annen sak. Jeg solgte mange bind. Så mange at jeg faktisk bare hadde to igjen da jeg pakket sammen. To!

Det er litt rart. Plutselig er dette ene produktet så populært at det blir helt borte, og jeg må sette meg til for å lage nye. Dèt er jo ikke noe offer, akkurat, for det er stas å sy, som alltid, men jeg må jo smile litt.
Jeg blir glad over alle de fine unge damene, og jeg blir glad over de ikke fullt så unge damene. Jeg blir glad av den unge mannen som med gusto diskuterte mønster med sin utkårede, og hadde meninger om hvilket mønster på det hun skulle ha i trusa som var finest (kudos til deg!). Jeg blir glad av den unge jenta som ville sy seg bind selv og ba om råd og veiledning med hensyn til kjerner, noe hun selvsagt fikk. Jeg blir glad av de eldre damene som lurer på om jeg ikke har truseinnlegg (lagt ut i dag), for det kunne jo de har bruk for, og ideen er jo så god!
Det som gjør meg så voldsomt glad er dette; bind har blitt solgt via nett i åresvis. Alle damene har, skal få eller har hatt mensen. Det er ikke så veldig mange unntak. Alle som menstruerer har behov for en eller annen form for hygieneprodukt for å håndtere det. Vi velger forskjellig, og det er fint. Det som gjør meg glad er at mensen plutselig ikke var flaut. Gjenbruk er bra, tøybind er fint, og jeg har jammenmeg lyst til å prøve!

Da jeg selv var ung, var mensen skikkelig pinlig, og jeg kjenner at det er supert at de unge jentene av i dag overhodet ikke synes det. Frem for kroppens naturlige funksjoner! Hurra for de unge jentene!

Så setter jeg mg ned og syr flere bind – neste markedsdag for hattifnatti er Linderud gård den 12. september, og jeg håper å selge litt der også 🙂

Færøysk garn, lar jeg meg fortelle, er særlig godt, og ikke minst – det er faktisk laget på Færøyene og fra ulla på de sauene som bor der.
Noe av det som ergrer meg mest med «norsk» garn er jo at det ikke er norsk i det hele tatt. Jeg har ikke noen problemer med garn hverken fra her eller der, men dersom det står «norsk garn», så vil jeg at det skal være fra norsk sau og spunnet i Norge. Eller er det litt juks.

Alle strikkeplagg på Hattifnatti.no, med unntak av en og annen lue og klut, er strikket av min fabelaktige mamma. Det er hun som er strikkeren. Selv har jeg noen hender som ikke tillater de store krumspringene i den retningen, og må nøye meg med å hekle, som jeg jo gjør med stor glede. Kanskje jeg har arvet denne fresingen over norsk garn som ikke er norsk likevel, for jeg vet jo at der i gården er det kun Hillesvåg og Rauma det går i. Og litt Telespinn.
Det kan godt være at det er flere garnprodusenter som oppfyller kravene, men det vet jeg ikke. Selv hekler jeg i garn som er produsert både her og der, men uten at det da er merket med misvisende landkoder.

Nåja – garn fra færøyske sauer er innkjøpt i stort monn. Før sommeren var jeg litt fornøyd med at det begynte å minke i garnkista på loftet, men det har gått over nå. Det er fullt opp med deilig ull i alle mulige farger, som skal konverteres til pannebånd, luer, skjerf, sjal og antagelig votter. Kanskje jeg hekler en og annen barnegenser, men jeg synes ofte gensere er bedre å ha på når de er strikket, så vi får se. Kanskje det går an å hekle sokker, selv om ublandet ull nok ikke er optimalt for det.

Akkurat nå er jeg på Senja, og selv om jeg liker å være på havet og fiske, så kan man jo hekle litt på tur ut – det må jo være innafor..

Det viste seg nemlig at jeg overhodet ikke var i stand til å la alt det fine garnet vente på meg hjemme i Oslo til jeg kommer tilbake. Må_gjøre_nå!

Så langt er det produsert seks forskjellige pannebånd, som er noe jeg ikke har laget før. Skikkelig gøy er det, og du verden for et praktisk plagg! Jeg fatter ikke helt at jeg ikke har fått øynene opp for dette før. Jeg morer meg med strukturer – noen virker og noen virker ikke, og så er det gøy å ha ferdig småting til julens markeder allerede. Jeg kan ikke helt tenke meg at dette blir noe jeg tar med på augustmarkeder 🙂

Det skal også hekler skjerf i denne ulla. Den er god å ta på, og jeg ser for meg at mye av dette blir fine skjerf, og antagelig noen julegaver. Alt sammen havner i butikken på Hattifnatti.no når jeg bare kommer meg hjemom for å få dampet det hele og tatt bilder.

Den som hekler får se, er det ikke sånn?

Da plan B var godt og vel planlagt, ble det plutselig åpnet for tur til Færøyene, vi kalkulerte risiko (ullgarn fra Færøyene ble kalkulert inn, jeg vedgår det), og bestemte oss for å dra.

Grytidlig en morgen, klokka 04:35 satte vi kursen mot Larvik, tok båten til Hirtshals der vi overnattet, for siden å kjøre ombord i Smyríl Lines Ms Norrøna til Torshavn. 26 timer rakt ut i Atlanteren.

Med andre mennesker.

Vi har stort sett vært hjemme og i egen hage fra 12. mars, og så lenge vi var i egen bil, eller på eget hotellrom, uten kontakt med andre, så kjentes det helt ok. Med en gang vi var på en bår med en masse fremmede, ble det hele litt ugreit. Vi stiller naturligvis forberedt med antibac og maske, og vi holder anbefalt avstand, men det var litt skummelt likevel. Før avreise til Torshavn ble vi alle testet for Corona på kaien, så vi vet at vi er friske, og det er jo godt. Vel i havn har vi funnet langt mindre håndtverk enn det som var ventet, men vi har funnet en fabelaktig garnbutikk! Ull skal kjøpes inn, og det skal bli til fine saker til butikk og marked vinteren gjennom. Og sikkert litt neste vinter også. I morgen setter vi kursen vekk fra Torshavn for å se hva vi finner. Heklekroken ligger i hanskerommet sammen med ansiktsmaskene. vi er klare!

Det er noe med hele scenen som gjør meg glad langt inn i sjelen. Gå over eget varelager, og bestemme hva man skal ta med. Pakke ned og komme seg dit. Finne hvor man skal være, hvem man har rundt seg (som uten unntak er skikkelig trivelige folk), om det er et stort marked eller et lite marked. Organisere det man har tatt med seg på bordet, vente spent på åpning og at de skal komme folk.
Vil de like mine ting? Har jeg truffet målgruppen? Kommer det mye folk? Har jeg tatt med for mye/for lite? Og viktigst – hvor er det do og kaffetilgang?

Jeg har for det meste deltatt på julemarked og hatt stor glede av det. I år har jeg planlagt noen markedsdager sommerstid også, og i går var altså årets første.
Planen var opprinnelig å starte markedssesongen i mars, men med korona og tilhørende nedstengning så ble jo ikke det noe av, men nå – nå kan vi komme i gang!

Hele måneden har det vært sol og strålende vær, men ikke i går. I går var det øs pøs regn her i Oslo, med tordenbyger på toppen. Resultatet ble at det var et lite besøkt marked i går.

Når det er sagt – søndagsmarkedet i Ingensgate (tidligere søndagsmarkedet på Blå) er en institusjon i Oslo, og det blir på ingen måte siste gangen jeg er der. Jeg deltar neste gang 16. august, og igjen 30. august og gleder meg allerede, akkurat som jeg gjør foran hvert eneste marked jeg deltar på 🙂